Et portrett av min far
I de fleste hjem ligger det små gullgruver i form av familialbum. Disse forteller våre forfedres historie, iallefall etter at fotografieapparatet ble mer eller mindre allemannseie.
Jeg har et par/tre av disse albumene. Bildene er i sort/hvitt og stort sett i størrelse 3x5 cm, noen i ganske bra kvalitet og andre mer eller mindre diffuse... men hva gjør vel det. Dessverre har ikke albumene rettmessige eiere vært så flinke til å skrive tekster til bildene slik at vi som etterkommere sitter med en haug ukjente ansikter... og dessverre så lever de jo ikke langer slik at vi kan få skrevet historien.
I et av min fars album er det mange bilder fra Holleia/Aklangen, ett skogsområde mellom Hønefoss og Tyristrand, her fant jeg dette bildet av far.
Min bestefar kom fra Tyristrand så dette var et naturlig sted for ungdommen under krigen å møtes.
Albumet fra årene på skauen under krigen har fenget meg og jeg begynte å scanne de beste bildene, bl.a. dette bildet som jeg ønsket og forevige i et annet format og jobbe videre med.
Far var en ihuga friluftsmann og tilbrakte mang en time sammen med brødre og venner "på skauen".
Bildet er tatt i 1941 og far var 28 år gammel.
Portretter er ikke akkurat den enkleste kunstformen, så da jeg ble med på et tegnekurs i regi av Ringerkes Malerklubb med kunstneren Børge Brekke som kursholder ville jeg forsøke meg på portrettet av far.
Det skal sies at jeg "rev meg i håret" når Børge snakket om slagskygger, kjerneskygger og mange andre skygger, men jeg syns det var spennende og utfordrende.
Ved kursets slutt så fars portrett slik ut
Idag ser fars portrett slik ut, det er på grå kartong i størrelse ca 25x35 cm. Det er utført i blyant og hvit pastell.
Hvis far hadde levd ville han ha vært 100 år i år. Han ble 90... like klar i hodet og med sterke meninger.
Jeg tar gjerne tilbakemeldinger i kommentarfeltet. Det er det jeg lærer av. Et bilde blir vel aldri helt ferdig, så jeg ser ikke bort fra at det fortsatt vil bli noen endringer på det...
I de fleste hjem ligger det små gullgruver i form av familialbum. Disse forteller våre forfedres historie, iallefall etter at fotografieapparatet ble mer eller mindre allemannseie.
Jeg har et par/tre av disse albumene. Bildene er i sort/hvitt og stort sett i størrelse 3x5 cm, noen i ganske bra kvalitet og andre mer eller mindre diffuse... men hva gjør vel det. Dessverre har ikke albumene rettmessige eiere vært så flinke til å skrive tekster til bildene slik at vi som etterkommere sitter med en haug ukjente ansikter... og dessverre så lever de jo ikke langer slik at vi kan få skrevet historien.
I et av min fars album er det mange bilder fra Holleia/Aklangen, ett skogsområde mellom Hønefoss og Tyristrand, her fant jeg dette bildet av far.
Min bestefar kom fra Tyristrand så dette var et naturlig sted for ungdommen under krigen å møtes.
Albumet fra årene på skauen under krigen har fenget meg og jeg begynte å scanne de beste bildene, bl.a. dette bildet som jeg ønsket og forevige i et annet format og jobbe videre med.
Far var en ihuga friluftsmann og tilbrakte mang en time sammen med brødre og venner "på skauen".
Bildet er tatt i 1941 og far var 28 år gammel.
Portretter er ikke akkurat den enkleste kunstformen, så da jeg ble med på et tegnekurs i regi av Ringerkes Malerklubb med kunstneren Børge Brekke som kursholder ville jeg forsøke meg på portrettet av far.
Det skal sies at jeg "rev meg i håret" når Børge snakket om slagskygger, kjerneskygger og mange andre skygger, men jeg syns det var spennende og utfordrende.
Ved kursets slutt så fars portrett slik ut
Slik lå bildet i skisseblokken min til jeg nå fikk lyst til jobbe videre med den på egen hånd.
Etter endel justeringer ble det slik
Etter endel justeringer ble det slik
Bildet ble overført til farget kartong da jeg ønskset et annet uttrykk og ved help av av en hvit pastellblyant fikk jeg det resultatet som jeg på dette tidspunkt ønsker meg.
Hvis far hadde levd ville han ha vært 100 år i år. Han ble 90... like klar i hodet og med sterke meninger.
Jeg tar gjerne tilbakemeldinger i kommentarfeltet. Det er det jeg lærer av. Et bilde blir vel aldri helt ferdig, så jeg ser ikke bort fra at det fortsatt vil bli noen endringer på det...
